Tunes: Leksjon 1.

Det er ingen hensikt for deg å lære alle disse posisjonene utenat med en gang. Konsentrer deg f eks. om å lære deg posisjon 4# og 2# skikkelig i første omgang. Så faller de andre posisjonene på plass etter hvert.

Begynn med posisjon 4. Start på A på den tykke E-strengen (5. bånd), og spill deg opp til C på den lyse E-strengen (8. bånd) og så tilbake til A på 5 bånd på den tykke E-strengen. Start sakte, og la fingrene på venstrehånden (hvis du er høyrehendt) bevege seg minst mulig. La plektret jobbe seg ned og opp flere ganger. Det kan også være lurt å bruke en metronom eller trommemaskin slik at du også får inn rytmen. Start med å sette metronomen på f eks. 60 BPM og spill åttendelsnoter. Altså 2 toner pr slag, og gradvis øk tempoet. Husk at klarhet og presisjon er viktigere enn tempo. I eksempel 2A ser du hvordan dette vil se ut med noter og tabulatur.

Så langt er det laget 2 forskjellige leksjoner. Lytt til resultet under, og klikk på linker for å se hele leksjonene.

Eksempel 2A
Trykk på play for å høre eksempel
Hvis du lytter på f eks. Angus Young i AC/DC eller Eric Clapton, vil du veldig ofte høre pentaton-skalaen brukt i deres soloer eller riff.
Du vi selvsagt ikke høre at de spiller skalaen opp og ned, men tonevalget er veldig ofte kun hentet fra pentaton-skalaen. Feks. i soloen til låta "You Shook me all night long" med AC/DC" er det nesten kun toner fra G-moll pentaton som brukes hele veien.

I eksemplene 2B-G har jeg laget forskjellige øvelser med utgangspunkt i A-moll pentaton posisjon #4. Disse kan brukes som teknikk og oppvarmingsøvelser, men du kan også bruke deler av disse i licks og løp i soloer. Når du føler at du har god kontroll på disse i posisjon 4, flytter du dem til posisjon 2 og så videre. Etter å ha mestret alle disse "øvelsene" (gjerne i alle posisjoner og tonearter) har du ikke bare bedre kontroll på teknikken din, men du har også bedre oversikt over gripebrettet. Husk at disse "patterns" eller posisjonene er flyttbar. Det vil si at hvis du spiller en låt i G i stedet for A, flytter du alt 2 bånd nedover (nedover = mørkere toner eller mot hode på gitaren. Oppover = lysere toner eller mot kroppen på gitaren) Skal du spille i C flytter du de samme posisjonene du har lært i A, opp 3 bånd og så videre.

Eksempel 2B-F:

I eksempel 2B spiller du samme skala og posisjon som i eksempel 2A, men på en litt annen måte. Du spiller tre skalatrinn (A-C-D) så hopper du tilbake en tone og spiller tre nye. Slik fortsetter du helt til du når tonen C på den lyse E strengen i bånd 8. Gjenta den tonen som spiller samme mønstret tilbake til utgangspunktet. Når du begynner å få denne øvelsen skikkelig inn og får litt tempo på fingrene er det tøft å bruke dette mønstret som løp i soloer.

Eksempel 2C er veldig likt eksempel 2B. Her spiller vi notene i 4 grupperinger, i stedet for 3 som i eks. 2B.

Eksempel 2D er litt ”tricky”. Vi starter på samme utgangspunkt som alle de andre eksemplene, men du hopper over det andre trinnet og spiller det tredje. Så spiller du det andre trinnet, hopper over det tredje og spiller det fjerde og så videre. Du kan også si at du spiller skalen opp/ned med kvart-intervaller.